Klasseledelse

Når jeg ikke underviser kan du gjerne finne meg sammen med hestene våre.  Jeg har temmet unghester, ridd som jockey, drevet med sprang, dressur, kjøring, tur og kløv.  Når jeg ser tilbake på min tid sammen med hesten er det en fellesnevner som går igjen; tillit.  Tillit må jeg ha sammen med hestene for å få noe som helst fremgang.  Jeg må utvikle relasjoner med hestene slik at de stoler på meg.  Jeg vil at de skal spille på lag med meg.  For å få dette til må mann se litt på hvordan hesten kommuniser seg i mellom hvordan de samhandler.  Hest er et flokkdyr med sterke sosiale bånd.  Hestens minste bevegelse er av betydning og leses av de andre i flokken.  Den flykter når den er redd. Hva er det som må til for at hesten kan lære?  Hvordan oppnår vi tilliten?

Jeg er tilbake i klasserommet.  Jeg står foran klassen min.  Dette er ikke en flokk med hester, det er et rom av unge mennesker som venter på at jeg skal lære dem om verden. Det krever også tillit.  Det er mange likheter mellom oss og hesten.  Terje Ogden (2013 s. 109) sier at barnet har et grunnleggende behov for sosial kontakt.  Det har også hesten. Hvordan vi oppfører oss, hva vi sier, hva vi ikke sier, små øyekast er noe lærere må kunne forstå og bruke til å fremme læring i klasserommet. I pedagogens verden kaller vi dette klasseledelse. 

Klasseledelse er et komplekst tema og det handler om langt mer enn en forståelse av bare kroppsspråk.  Ogden (2013 s. 90) påpeker at lærerens ansvar er ikke begrenset til det som skjer i klasserommet, men også det fysiske miljøet, lærestoffet og aktiviteter, samt handlinger og tanker i klasserommet.  Disse elementene påvirker hverandre og må betraktes sammen at en skal kunne forutse hva som kan skje i skoledagen.  Krever undervisningsfaget mye av eleven vil det være vanskeligere for læreren å holde orden på klassen.  Alt som skjer i en time er en del av et handlingsprogram, klasseledelse er det å holde orden, gjennomføre og beskytte handlingsprogrammet (Ogden, 2013 s. 92). 

Jeg underviser i kunstfag.  Handlingsprogrammet for mine timer kan være komplekst.  Det er mye som skal formidles i timene, ofte nye teknikker, teori, planlegging og gjennomføring av oppgaver og ikke minst håndverkslære.  Jeg bruker mye tid på å balansere det teoretiske innholdet med det praktiske arbeid.  Jeg har også en begrensninger som timens varighet, alder på elevene og klasserommets rammefaktorer som må tas hensyn til.  Denne balanse-kunsten kommer ikke av seg selv.  Ogden (2013 s.73) skriver at de fleste pedagoger lærer klasseledelse gjennom prøving og feiling. Det er viktig å evaluere timene og gjennomgå hva som gikk bra og hva som kan forbedres slik at undervisningen blir bedre.  Hva var vellykket?  Hvordan kunne jeg forhindret den situasjonen?  Hva kan jeg gjøre for å aktivisere elever som venter på hjelp eller blir fort ferdige?  Hvordan kan klasseromsstrukturen forbedres slik at det er mer ergonomisk riktig for både eleven og meg? Disse er spørsmål som jeg stiller meg selv kontinuerlig.

Hva har dette med Tillit å gjøre? Læreren balanserer de rammefaktorene som påvirker klassen utenfra for at timen skal få en retning, flyt og energi (Ogden, 2013 s.92). Læreren skal også ha en kunnskap og forståelse av elevene slik at eleven lærer etter beste evne. En handlingsplan forutsetter samarbeid mellom lærere og elever (Ogden, 2013 s. 93)  Et slikt forhold må bearbeides.  Læreren legger til rette aktiviteter som fører til handling.  Gjennom handlingen skjer kommunikasjon og samhandling.  Et resultat av dette er tillit mellom elev og lærer. 

Forskningen har historisk fokusert på en læringsbasert klasseledelse som har læreren i sentrum. Med sin behavioristisk preget bakgrunn har den læringsbaserte klasseledelse vært preget av at ledelse gjennom hva Skinner kaller positiv og negativ forsterkning (Ogden, 2013 s. 74).  Positiv forsterkning skjer når eleven får en positiv tilbakemelding etter en ønsket adferd.  Negativ adferd skal få negative konsekvenser, for eksempel at eleven må gå glipp av en aktivitet.  Disse tiltakene skal skje umiddelbare og være konsekvente. Kritikken mot læringsbasert klasseledelse er at det passer bedre for trening av dyr og er ikke en helhetlig holistisk måte å undervise barn på (Ogden, 2013 s.74). 

Læringsbasert klasse ledelse passer bedre for dyr mener noen.  Kan man temme hesten med systematisk og konsekvent bruk av positiv og negativ forsterkning?  Det kan man og du vil få en hest som kan det du har drillet frem gjennom belønning og straff.  De beste hestene derimot er egentlig en ekvipasje.  Det er hva rytteren og hesten får til i sammen som blir spektakulært.  Noen ryttere lytter til hestene og lærer sammen med dem.  De jobber sammen daglig og utvikler nære bånd.  Samhandling gir hest og rytter en indre drivkraft til å lære å utvikle seg sammen.  Rytteren er sensitiv til hestens behov og visa versa.  Det viktige er det at hesten og rytteren vil samarbeide om å håndtere nye situasjoner.  Det er flott.

Men jeg er ikke på ridebanen, jeg står foran klassen.  Hvordan kan jeg og elevene mine bli en ekvipasje?  Hvordan kan vi sammen synkronisere våre likheter og ulikheter slik at de vil ha en indre motivasjon og ønske om å lære? Klasseledelse i dagens skole beveger seg fra en lærersentrert form for undervisning til en elevsentrert modell.  En humanistisk preget tenkning som tar barnets kontekst og relasjoner i betraktning.  En av disse teoriene er Felleskapsperspektivet. ”Felleskapet i klassen skal ligne på det en finner i familier, og kjennetegnes av samarbeid, deltakelse og støtte (Ogden, 2013 s. 109)”.  Klasserommet skal være en arena for gjensidig respekt, refleksjon og trygghet.  Omsorg, vennlighet, bestemthet, og gjensidig respekt går igjen i teorien om positiv disiplin (Ogden, 2013 s.112).  Kommunikasjon og problemløsningsferdigheter er i fokus og ordet ”oppmuntring” blir brukt i motsetning til ”ros”.  Forskjellen er å inspirere eleven slik at den stoler på seg selv og sine vurderinger.  Eleven blir forelsket i å lære.  Den enkelte får utviklet sin vurderingsevne, sosial egenskaper og ansvarlighet (Ogden, 2013 s.133).  Lærer og elev skal fokusere på å få frem de beste egenskapene hos hverandre for å lære bedre.

Klasseledelse er viktig i dagens skole. Det å se på barnet fra et elevsentrert perspektiv i skolesammenhengen er betydelig mer fruktbart fra et læringsperspektiv.  Det er ikke bare å introdusere fag og drille dette inn i barnet over tolv år.  Barnet vil lære akkurat som hesten, men om den indre gleden og gnisten for å utforske verden vil vedvare er kanskje mindre.  Læringsprosessen skal fokusere på mer enn pensum alene. Samhandlingen mellom lærer og elev, og mellom elever, er også avgjørende for at utbytte av læringen skal bli best mulig. Prosessen viser til virkemidlene som blir brukt og interaksjonen dette gir. Pensum satt inn i kontekst vil kunne stimulere til interesse og motivasjon hos eleven og hjelpe dem å huske.

Litraturliste:

Ogden, T. (2013).  Klasseledelse, Praksis, teori og forskning.  Oslo: Gyldendal Norsk Forlag