PPU BLOG POST NR. 1

Innledning

I denne oppgaven skal jeg gjør greie for hovedinnholdet i synet på læring og motivasjonteoriene en av de sentrale teoretikere og drøfte hvilke konsekvenser det synet kan få i min undervisning som kunst og håndverkslærer.  Jeg har valgt å skrive om Jean Piaget helt tilfeldig og ønsker å bli bevisst på hvordan hans læringssyn passer inn i min undervisning.  

Kognitiv-Konstruktivistiske Perspektiv om Utvikling

Piaget født i Sveits (1896- 1980) er i dag kjent best for hans kognitivt-konstruktivistiske perspektiv som omhandler barnets intellektuelle utvikling og hvordan den endrer karater fra fødsel til voksen alder (Imsen, 2005 s. 228).   Det er denne indre representasjonen som er en vesentlig komponent for Piaget.  Denne indre kartleggingen og bevisstgjøringen av kunnskap kalles for ”skjema”.  Vi som mennesker opplever verden rundt oss gjennom utforskning og handlinger hvor erfaringer blir lagret i et indre handlingsmønster.  Dette danner et personlig indre skjema som fungerer som en basis kunnskap for et barn å bygge videre på.  Etter hvert som vi vokser til og tilegner oss nye erfaringer og handlinger utvides våre skjema. 

Problemet oppstår når vi som barn opplever noe som ikke passer inn i et eksisterende skjema.  Hva skjer da?  Det er hva Piaget kaller læringsprosessen.  Vi er født med et enkelt skjema.  Vår sugerefleks starter en ubevisst motivasjon der vi ønsker å suge på fingrene som igjen gjør at vi blir bevisste på våre hender (Imsen, 2005 s. 231).  Med alder og erfaringer utvider vi skjemaene våre gradvis fra automatiske handlinger, altså ubevisste handlinger til bevisste kognitive handlinger.  Vi er avhengig av ytre stimulering som stadig utfordrer våre skjemaer til å utvide og omorganisere seg. Slik tilpasses de til ny informasjon. Piaget mener at vi lever i et samspill med våre omgivelser som kan forstås gjennom assimilasjon og akkomodasjon.  Vi assimilerer informasjon og erfaringer i våre personlige skjema og omstrukturerer disse skjemaene ettersom vi blir eldre for å tilpasses ny informasjon. Det vil og så utvides til mer detaljerte og differensierte nyanser av allerede tilegnet kunnskap (Solerød, 2005 s. 237)

Kunstlæreren som Formidler

Konstruktivistene sier at kunnskap er noe som det enkelte menneske bygger opp gjennom sine erfaringer og at det fører til at vi bedre kan forstå den verden vi lever i.  Som kunst og håndverks lærer med utgangspunkt i skulptur er dette en teori som er lett for meg å forstå og visualisere.  Kunstlæreren skal ikke bare formidle design, form og estetikk, men også være litt ingeniør og arkitekt.  Det nytter ikke å bygge en skulptur uten at den kan holde seg oppreist.  På Steinerskolen hvor jeg underviser, har vi en oppgave i modellering for 10 klasse.  Der skal elevene modellere et menneske hodeskalle i leire.  De skal gjennom materialet kunne utforske oppbygningen av skjelett hode og få en opplevelse av form men ikke minst hvordan man skal forholde seg til materialet for at det ikke skalle kollapse.  Dette kan være en vanskelig prosess for mange elever som ikke har arbeidet med leire før. De får utfordringer i forhold til hvordan de skal bygge den opp slik at skallen er bærekraftig.  Eleven skal ikke bare forholde seg til materialets fysiske begrensninger, men også kunne se og gjengi hodeskalle formen på en troverdig måte.  Året etter, får de sammen elevene en ny modellerings oppgave.  De skal modellere et mennesket byste.  På grunn av elevenes erfaring fra tidligere oppgave er dette mye lettere å gjennomføre til tross for at oppgaven i seg selv er vanskeligere.  Klassen har allerede hatt erfaring med leire som et materiale og får en bevissthet om dens karakter og ikke minst tyngde.  De har og også en gjennomgående forståelse av hodeskallens form.  Dette er et glimrende utgangspunkt for at eleven skal kunne gjenskape en byste med troverdig hodeform. 

Er man så heldig at man har samme elevene i flere fag kan man utdype, eller akkomodere elevene sine skjema med tverrfaglig påfyll.  Som kunstlærer kan jeg tegne menneskets skjellet parallelt med min modellerings oppgave slik at eleven oppdager nye sider som man kanskje ikke ser i samspill med leire utformingen.  Det å tegne er også en helt annen fysisk og mental prosess der man skal gjengi noe som er tredimensjonalt på et to dimensjonalt plan.  Dette i seg selv gir en helt annen innsikt i formens karakter.  Å samarbeide med klassens andre faglærere om skjellet kan også være en styrke.  Eleven får en gjennomgående forståelse av at skjelettet ikke bare er en form, men også et levende styreapparat for kroppen som en helhet.  En bevissthet om hva skallen huser, beskytter og hvordan det virker blir konkretisert og kunnskapen blir bygget opp i faser nettopp som skulpturen i leire.  Den aktive, personlige konstruksjons prosess der kunnskap må erobres ved egen kraft gjennom egne erfaringer var med på å skape kritiske mennesker (Imsen, 2005 s. 242). 

Utviklingsstadiene

Bevisstheten om kunnskap i forskjellige faser i livet er også et viktig element i Piagets teori.  Den første fasen fra ca. 0 – 2 år er det sensomotoriske stadiet, altså der våre sanser skapte et behov for utforskningen av verden.  Dette er etterfulgt av det preoperasjonelle stadiet som varer fra ca. 2 til 7 år.   Her blir våre praktiske erfaringer lagret på det mentale plan.  Barn i denne alder utvikler også språk men Piaget sier at det er forståelsen som kommer først, så kommer språket (Imsen, 2005 s. 237). Videre skjer den konkret-operasjonelle perioden fra ca. 7-11 år og den formal-operasjonelle perioden.  Disse livs faser er essensielle i hvilken informasjon og utfordring barnet blir utsatt for i løpet av sin skolegang.  I malingstimen for mine yngste elever kan jeg bevisst legge frem kun de tre elementære fargene.  Dette er fordi jeg vil at elevene skal kunne leke seg med de tre fargene for å forstå at alle regnbuens farger kan lages ut ifra de tre fargene.  Hadde jeg lagt frem et bredt spektrum av farger fra starten av undervisningen ville ikke barna fått samme innsikt i fargens grunnleggende samspill da de ikke har evnen til å tenke abstrakt.  Etter som jeg ser at elevene mestrer det å blande frem variasjoner av oransje, grønn, lilla og brun kan jeg begynne å introdusere andre farger.  Da vet jeg som lærer at eleven har en grunnleggende forståelse av fargedannelse.  Hadde jeg lagt frem lilla og brun fra starten av ville de ikke hatt den abstrakte bevisstheten å forstå hvordan fargen ble til.  Ved å legge opp undervisningen etter elevens nivå kan jeg oppnå en læring som vil kunne gi barnet muligheter til å senere forstå hvordan lilla fargen blir til. 

Konklusjon

Det å bli mer bevisst på Piagets læringssyn har gitt meg mer innsikt på en egen undervisning.  Min erfaring fra Steinerskolen har jeg ikke tenkt på i forhold til andre teoretikere en Rudolf Steiner.  Jeg ser at det er noen likhets trekk i forhold til å bygge på kunnskap gjennom aktivitetspedagogikken, men også det å skape den indre motivasjonen for kunnskapen og nysgjerrigheten som finnes i et kritisk menneske.  Det å tilpasse lærestoffet til elevens nivå er noe som jeg kjenner godt igjen gjennom min praksis.  Med et nytt perspektiv og erfaring ser jeg at Piagets læringssyn er en bred og godt brukt pedagogikk som fremmer læring. 

Litteraturliste

Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Solerød, E. (2005). Pedagogiske grunnproblemer (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.